for konserter både ute og inne. I går var vi i Tønsberg på Støperiet Scene sammen med venner og opplevde Marius Roth Christensen i fri utfoldelse sammen med musikerne Olaf «Knerten» Kamfjord, Jon Rosslund og Ivar Anton Waagaard. De kan jobben sin, disse gutta som Marius Roth kalte dem. Han hentet sanger fra både visekulturen, populærmusikken og klassiske perler, og måten han bant det hele sammen med ved naturlig å bruke sin egen barndom og oppvekst som bakteppe, var veldig bra.
På vei tilbake over kanalen begynte jeg å tenke på hvor godt utbytte vokalisten har av å huske så godt tilbake til sin egen barndom og ungdom. Jeg har forsøkt det samme, og merker raskt at jo mer jeg skriver fra den tiden da jeg var barn og ungdom, jo mer dukker ting opp fra glemselen. Samtidig er det slik, i alle fall for meg, at jo nærmere jeg kommer voksenalderen, jo mer har forsvunnet i glemselens store dyp, så det er en kamp å presse fram nåtids opplevelser.
Jeg kommer tilbake til dette etter hvert.
Bare følg med i den bloggen, så får dere innsikt i årene rett etter siste verdenskrig.
i nye joggesko. Skoene kjøpte jeg på G-Sport i Hvaltorvet. På tilbud. De kostet ordinært sekstenhundre kroner og nedsatt til ettusen, men da jeg kom til kassen var prisen falt til sekshundre og nitti. Men skoen er gode og må bare gås til litt. Husk at G-Sport som snart skifter navn til Intersport, fortsatt eksisterer i Hvaltorvet. Etter min erfaring får jeg best hjelp i den butikken.
Det var den kaldeste morgenen på lenge, men sola var oppe, så det var behagelig å gå. Elleve grader viste temperaturmåleren klokka seks.
Sånn tidlig på morgenen
er det lite trafikk og lett å få tankene til å flyte. Mest rundt det jeg ser, men iblant tar tanken stikkveier innom noe jeg har hørt, lest eller erfart. I dag tenkte jeg litt på at det er litt rart hvordan vi henger oss fast i ord og vending som vi bruker i det daglige. For noen år siden var «utrolig» en gjenganger som etter hvert skiftet til spektakulært og nå surrealistisk. Noen ganger er det naturlig å bruke det, men noen yngre mennesker bruker det i tide og utide, og da lyder det litt rart.
i Sandefjord ble forsøkt påtent her forleden, og dermed kom diskusjonene om hvordan folk behandler sine folkevalgte. Ja, for det er det de er. De er våre folkevalgte, og dermed er det viktig at vi beskytter dem. Og ikke det motsatte.
«Ja, men jeg stemte ikke på det partiet», sier noen kanskje, «og dessuten er politikere noen tullinger».
Javel. Men da kan vedkommende spørre seg selv om hvordan hun/han vil at kommunen eller landet skal styres.
Nei, våre folkevalgte representerer oss og må beskyttes av oss.
Det er sommer i Sandefjord
og da kommer lunsjkonsertene på Midtåsen. Konsertene er varierte og ligger innenfor typen klassisk musikk, men ikke tenk på om du liker klassisk musikk eller ikke. Du vil helt sikkert nyte den timen underholdningen varer.
Konsertarenaen er utendørs på terrassen til den avdøde skipsrederen Anders Jahre på taket over Sandefjord der du har flott utsikt over Sandefjords-fjorden. Vi sitter og nyter konserten med en valgfri lunsjtallerken og et glass vin eller et kakestykke med en kopp kaffe.
Det var dette vi gjorde i dag. Det er sommer på Midtåsen.
Når konserten er over,
kan vi ta en spasertur ned i byen og kjøpe joggesko på G-Sport på byens varehus. Sportsforretningen skal avvikles og erstattes av Intersport med samme beliggenhet, men servicen blir nok den samme.
Jeg kjøpte joggesko som normalt kostet sekstenhundre kroner, men bare ettusen kroner på tilbud, og da jeg kom til kassen kostet de bare sekshundre og nitti kroner. Og tilbudene på G-Sport er ikke alene. Ta en tur i byen og nyt utvalget og tilbudet.
spesielt westernfilmer? Jeg har nettopp sett The Quick and The Dead som bærer preg av at regissøren vil ha litt komedie uten at strikken strekkes for langt, som filmer a la Spagettiwesterns.
Lenger tilbake var det Hopalong Cassidy som alltid var ren og kledd i hvitt. Seinere kom western-serien Lonesome Dove etter boka med samme navn. Vi fikk jo også westernfilmer av det mer realistiske slaget som for eksempel «Little Big Man». Jeg foretrekker nok denne typen fremfor alle de andre.
I dag var jeg på morgenrunden igjen.
Det har vært en god stund siden sist. På grunn av regnet. Det skal lite til før jeg merker at beina og mine astmatiske lunger ikke har fått presset seg på en stund. Brydedamveien er testbakken. Når jeg går den uten stopp, ja, da er jeg i akseptabel form. Slik var det ikke i dag. Men da jeg vel var hjemme og satte på kaffen som jeg serverte Inger Johanne på senga, ja, da var jeg ganske fornøyd.
Og Doktor Trump har talt.
Det de andre helsefolkene sier der på den andre siden av dammen, er visst bare tull. Det mener i alle fall presidenten i det som etter hvert har utviklet seg til rene «bananrepublikken».
Nå har niesen hans også skrevet bok. Hun skriver at han ble mishandlet som barn og etter hvert utviklet den delen som motsetter seg å ta imot kunnskap fra andre. Han har blitt direkte farlig, skriver hun. At denne mannen styrer verdens farligste land, er ikke bra for noen av oss. For slik har det blitt. En farlig mann styrer det farligste landet, og resten av verden kan ikke gjøre noe som helst.
Men eplene er i ferd
med å utvikle seg i hagene her i Sandefjord, og det er bra. Jeg gleder meg til norske epler.
Ha en fin sommerdag der du er, for sommer er det, selv om kanskje ikke været er helt sommerlig.
Nå på sommeren er det en nytelse å være til. Da kan vi bare trekke ut til der solstrålene treffer bakken slik at de treffer oss i stedet og føle at vitaminene stormproduseres i kroppene våre.
Så kommer høst og vinter, sol og varme forsvinner, og vår egen produksjon av de viktige vitaminene og mineralene blir borte. Det er da produsentene av kosttilskudd tjener pengene sine og bygger opp formuene sine. Formuer som de salter ned og gjemmer til den dagen da vi alle oppdager at alle disse pillene egentlig ikke har hatt noen annen hensikt enn å skape personlige verdier til dem som lager dem og til de som lager reklamevideoene for Colagen, Vitaepro, Lectinect og mange andre piller eller alt det vi trenger for å kunne gjøre det vi ønsker. Alt slik de sier, de som forteller hvor bra de har blitt etter å ha spist innholdet i disse mørke glassene eller de fargerike begrene med plastlokk. Ja, vi mennesker elsker å la oss lure.
Fysiker Andreas Wahl har kontaktet oss via tv-skjermen og vist oss hvor mye penger vi bruker på ting som absolutt ikke gjør oss noe bedre enn vi er fra før. Eller kanskje tvert imot. Allikevel bare fortsetter vi å handle som gale, det som kroppen vår absolutt ikke trenger.
Vitaepro er viktig for ledd, muskler og immunsystem. Collagen for god bevegelighet og mer energi. Lectinect mot mageproblemer. Hver halvtime pumpes hodet vårt fullt av disse fantastiske pillene, og tror vi ikke nok, legger reklamefolkene til et «forte» som vi gjenkjenner fra medisiner som vi har fått resept på av legen vår.
En av reklamefigurene som vi gjenkjenner fra et charterprogram, forteller oss at han «nesten» har vært toppidrettsutøver. Og vi tror på det han sier. Treningen hadde vært umulig, sier han, uten disse pillene som han hiver i seg, ikke bare en eller to, alt mens han trekker på seg en ryggsekk fra før krigen og farer ut døra.
Snart etter får vi bilder av en mann i hvit frakk som viser oss hva han har laget av noen bær. Disse skal være svært viktig for oss og vår helse, forteller mannen. Kort etter kommer en dame fram på tv-ruta. Hun som har slitt med magebesvær eller som hun sier «laus mage», noe som forsvant ut av vinduet etter kort tid med pillene fra mannen i hvit frakk.
I tillegg bør vi bruke vitaminer med bokstaver fra A til Å og ikke minst bør vi ta Omega 3 samt tran fra Møller. Da burde vi være i mål.
mot normalt etter klokka åtte. Kanskje fordi sola skinte inn i soveromsvinduet vårt? Det har den jo gjort mange ganger den siste måneden, så jeg skal ikke holde fast ved at det var derfor jeg våknet, men allikevel. Uansett årsak, jeg våknet i alle fall og følte at det ikke var noe vits i å sove mer.
Jeg så på Inger Johanne
som lå ved siden av meg. Jeg visste at hun hadde en avtale klokka ni, så da ville jeg vel rekke å ta en gå-runde før vi skulle spise frokost. Som tenkt, så gjort, men hvor var vinddressen som jeg vanligvis bruker når temperaturen er under tjue grader. Det var såpass lenge siden jeg hadde gått morgentur, så det måtte litt leting til før den dukket opp der det var naturlig at den skulle henge.
Ett kvarter etter
at jeg våknet låse jeg døra bak meg og så Modalveien foran meg. Turen gikk som vanlig ned til byen, bort til Grans Bryggeri, opp Brydedamveien, så Gokstadveien og deretter opp Dølabakken, gjennom den øvre delen av Mosserød og så hjem via Modalveien.
Når jeg går slik,
tenker jeg eller observerer. En av delene. Ikke begge to på en gang. Og i dag gikk jeg og småtenkte på alt mulig.
Den nye tilstanden
vi har i landet og på kloden vår, kommer jeg ikke utenom. Ikke i dag heller. Den preger jo alt vi gjør og planlegger å gjøre. Vi har vært i selskap og skal selv ha gjester i dag. Hvor mange kan vi ha og allikevel følge anbefalingene fra myndighetene. Vi velger å holde oss til ett par, fordi vi skal sitte inne. Er det ute-vær er det lettere med flere.
Samtidig ser vi på TV
at mange menger seg uten å ta hensyn til det som anbefales for å unngå å delta i smittespredningen. For det vil vi ikke. Vi vil ikke delta i smittespredningen selv om noen ikke bryr seg.
Når jeg går
gjennom den øvre delen av Mosserød der jeg ser ut over «Flintabyen» som er kallenavnet på denne delen av Sandefjord, skimter jeg kornåkrene mellom Mosserød og Raveien, og ser at kornbøndene kan være tilfredse. I alle fall foreløpig. I det jeg kommer lenger ned til Modalveien ser jeg at kornet står høyreist og nikker i takt med vinden. Noe er i alle fall som det skal i disse annerledes-tidene. Og det er godt for matsikkerheten.
Akkurat nå,
når jeg sitter og skriver, med kaffekoppen ved siden av meg, tenker jeg at vi sikkert har lært og lærer mye om oss selv når begrensningene er så store. Vi lærer at vi må ta hensyn til hverandre. Vi lærer at matsikkerheten fortsatt er svært viktig. I det hele tatt, så kanskje vi lærer mer om å ta vare på hverandre.
Ha en fin dag der du er.
Bildet er tatt fra øvre del av MosserødBildet er tatt fra Modalveien.
