Høyre går nå inn for avgiftsbelegging av el-biler, etter det jeg hører på nyhetene. Disse kjøretøyene legger jo like mye beslag på veiene og parkeringsplassene som andre kjøretøy uten at eierne betaler noe særlig for dette, sammenlignet med biler som bruker bensin eller diesel. Så her er jeg enig med Høyre uten at jeg stemmer på dette partiet. En liten avgiftsreduksjon bør el-bilene allikevel få siden de forurenser mindre.
Vi har nettopp kjøpt
en ny brukt dieselbil, fire år gammel, men ganske så strøken. Selgeren mente at utslippet på denne nyere dieselbilen er mye mindre enn vår seksten år gamle dieselbil, så jeg får tro på selgeren for å døyve miljødelen av samvittigheten min.
Ellers er det mye bedre
å bruke buss og tog, sånn vi bruker å gjøre når vi har mulighet til det. Billigere er det også og mye mer behagelig. Når vi bor på Gran Canaria om vinteren, bruker vi aldri bil. Buss er det mest brukte transportmiddelet, da bortsett fra beina som er i daglig bruk.
Nå ser det ut til at den mest intense sommervarmen er over her vi bor.
Og du? Nyter du sommeren? Jeg håper det, for her hjemme skal vi være. De fleste av oss.
Vi satt ute og nøt varmen og solen før himmelen plutselig åpnet seg og sendte bøttevis med vann over oss. Samtidig kom blinkende lyn og dundrende torden, alt mens vi satt og nøt våre ferske reker og kreps ganske så tørt under en markise. De fleste hadde da trukket inn, men hvorfor skulle vi alle droppe disse delikate skalldyrene.
Samtalene
spredte seg over ganske så mange temaer, men noen streifet innom den spesielle situasjonen vi har i dag der sommerens utenlandsferier ikke lenger er så greit. Og det ble mye prat om ting vi gjør og skal gjøre her hjemme i landet vårt. Kanskje vi forsøkte å unngå det triste og holde oss til det nære.
«Skal dere sydover igjen»,
ble vi spurt. Ikke så rart, siden vi har oppholdt oss på Gran Canaria halve året i de siste årene. Hovedsakelig på grunn av helsa. Men jeg måtte svare at det blir nok lenge til neste gang. Kanskje flere år, etter det vi hører fra dem som skal ha greie på det.
Vel hjemme
slo vi på nyhetene der vi fikk beskjed om at Covid-19-viruset ikke helt har forlatt oss, selv om vi i Norge fortsatt slipper billig unna det hele. USA blir derimot fremhevet som versting-landet sammen med Amazonas i Sør-Amerika. Også Sverige ble nevnt i disse nyhetene, og Sverige som er så nær her vi bor i Sandefjord med Strömstad-fergene som nå ligger stille i opplag.
Det er mange ting
som er annerledes etter at dette viruset falt ned over oss. Jeg tenker på det den danske statsministeren Mette Frederiksen sa for en god stund siden. «Når dere kommer tilbake i jobb igjen, vil dere nok oppleve at arbeidet, arbeidsbetingelsene og verden ikke er som før. Og slik blir det nok i svært lang tid». Sa den danske statsministeren.
God sommer til deg der du er. Hilsen vestfoldingen.
for å blir smittet av Covid-19-virusen, mens grisene risikerer å få MRSA-bakterien. Den er farlig for grisene våre. Nå tror jeg ikke grisene føler noen frykt for sånt som bakterier eller virus og bra er det. I alle fall for grisene. Men bøndene er nok redde for denne bakterien som kan medføre at grisene må slaktes ned. Og da kan det bli mangel på norsk ribbe, så vi må kjøpe denne fra utlandet, og grisene fra utlandet blir ikke slaktet selv om de har MRSA. Og da spiser vi gris som har hatt MRSA. Ja, ja, vi står han kanskje over.
Frykt er noe dritt,
men vi må lære å leve med denne følelsen. Hver gang vi føler den. Om det er frykt for noe fysisk eller psykisk. Jeg er redd for høyder. Derfor unngår jeg å se ned når jeg er høyt over vann eller land. Og da er det ikke farlig.
I Frognerparken
kan vi kjøpe oss en benk til allmenn benyttelse, men med navnet vårt på eller navnet på noen vi vil hedre. Kanskje det hadde vært en idé for andre steder også. For eksempel hvor ville du kjøpt en benk?
hører vi om og om igjen. Hvorfor klarer ikke folk å forstå dette? Inntil vaksinen er klar og produsert nok for hele verden, har vi epidemien hengende over oss.
Inger Johanne og jeg bruker å oppholde oss på Gran Canaria nesten halve året på vinterstid, men nå og kanskje flere år fremover, vil dette bli vanskelig. Den eneste måten å holde oss friske på, er vel å bli hjemme i Norge og holde meteravstand til andre.
«Men jeg kan da ikke det», hører vi fra mange, «da blir jeg jo gal», og vi sier det kanskje selv også. Men hvis dette er den eneste måten vår sivilisasjon kan overleve på, ja, da er jeg ganske så sikker på at vi klarer det.
I går, Sankt-Hans-kvelden, var vi i selskap. Vi bruker å sitte mann og kvinne annenhver langs bordet, men ikke med vår egen partner. Nå satt vi med vår egen partner og med litt større avstand til de andre parene. Det gikk like bra.
Hilsemetoden har forandret seg fra klemming til å bruke albu-til-albu eller holde høyre hånd på hjertesiden mens vi bøyer hodet lett forover. Det fungerte også.
På radioen hørte jeg intervju med sosiologer der flere av dem mente at dette blir mer og mer vanlig framover. Spesielt siden smitten nok ikke vil gi seg med det første, kanskje ikke før over seksti prosent av verdens befolkning har blitt vaksinert med en virksom vaksine.
I Aftenposten leser jeg at de store maratonløpene i New York og Berlin er avlyst, men fremgangen hos dem som forsker på vaksiner, går fremover, så det er ikke håpløst, hvis vi alle gjør det Nakstad sier.
det meste av det som ble stengt for få måneder siden. Det samme gjør vi i Norge og turistnæringen presser på at vi skal ønske tyske turister velkommen. Tyskland som plutselig fikk en ny oppblomstring av Covid-19.
«Men det var bare i et slakteri», sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.
Vi merker utålmodigheten, de fleste av oss. Vi er lei av å beskytte oss mot smitte, men vi forsøker å følge anbefalingene til helsemyndighetene. Noen ganger glipper det, men stort sett er vi flinke, sier Nakstad som alltid er velmenende forsiktig når han gir oss beskjed om det vi må gjøre.
I kveld feirer vi Sankt Hans over store deler av landet. Noen av oss skal i selskap, men gruer oss til å passe oss for å komme andre for nær. De kan jo bli fornærmet når vi hyler ut «hold avstand», så vi gjør ikke det. Vi trekker oss bare forsiktig tilbake, og da tar de fleste signalet.
Men hva med de yngre som i selskapelig rus klenger seg inntil hverandre? Tenker de på at de kan smitte sin familie som igjen kan smitte de eldste i familien. Det var jo derfor smitten eksploderte i de italienske storfamiliene som bodde sammen i relativt små leiligheter.
De yngre tar sikkert signalene fra de voksne, men hvordan oppfører disse voksne seg da? Gå i butikken rett etter arbeidstid når folk kommer sultne fra jobben og haster med matinnkjøpene? Da gir mange rett og slett «faen» i alt og alle. Du ser i ansiktsuttrykket at de er sultne og gir blaffen i dem omkring.
og det å holde avstand ser kanskje ut til å bli en standard, sier en Rema-leder og «fungass» Nakstad som ikke lenger er fungass, men bare «ass». Altså fra fungerende assisterende til bare assisterende, noe som høres ut som et opprykk i jobben hans, og det fortjener han, mener vel de fleste av oss. Vi som har hørt på hans rolige veiledning under denne Covid-19-smitten og føler stor tillit til det han sier.
Det å holde avstand,
ser ut til å være vanskelig for de fleste av oss. Kanskje spesielt for de unge som ikke risikerer å bli like syke som vi eldre. På strendene og andre samlingssteder myldrer de med nærkontakt uten tanke på at de kan ta med seg smitte hjem til søsken og foreldre og derfra til besteforeldrene som i siste instans kan dø av det hele.
Mange voksne har også blitt lei av disse anbefalingene og gir mye blaffen i risikoen for at de sprer virus i befolkningen som de selv er en del av.
Kanskje det blir slik at vi eldre må beskytte oss fra de yngres mulige smitte. Stenge oss inne og avvise kontakt med våre yngre familiemedlemmer, noe som føles forferdelig, men hva er risikoen? Det er ikke så lett å svare på, sier våre helsemyndigheter. Bare hold avstand og vask hendene, så går det nok bra.
leser jeg at Hegnar mener. Frp og noen andre partier derimot, er fortsatt opptatt av å finne og utvikle flere oljefelt. Alt mens kronas verdi faller i forhold til andre valutaer.
Det er ikke greit å være så avhengig av råvareproduksjon. Olja tar vi opp og sender ut av landet for videreforedling. Fisken tar vi opp fra havet og sender den ut av landet for å utvikles videre. Selvfølgelig foredler vi noe selv, men mesteparten lar vi andre tjene penger på.
Resten av Europa utvikler industrier som gjør at valutaen deres holder seg mer stabil. For eksempel vårt naboland i Øst som vi ikke får besøke så lenge Coronaen herjer der. Dessuten blir det dyrt å feriere der, siden deres krone er mye sterkere enn vår lille svake.
Nå er det vel på tide at vi bruker pengene våre til andre ting enn å lete etter mer olje som andre land kan produsere mye mer av. Og for en billigere penge.
Det er på tide at vi «gamlinger» hører mer på hva de unge sier og ønsker. Kanskje kan det bli litt mange krav, men allikevel.
En av mine forelesere på Markedsføringsskolen for flere titalls år siden, hevdet følgende:
«Når det nærmer seg generasjonsskifte i en familiebedrift kan de velge å la den eldre generasjonen fortsette. Da går det med rolig og stø fart rett utfor stupet. Bedriften kan også velge å la den yngre generasjonen overta. Dermed går det samme veien, men mye raskere. Den tredje muligheten er å hente inn krefter utenfra, la oss kalle vedkommende «megleren» som skal hjelpe de to generasjonene til å samarbeide. Da får vi kanskje en fremtidsorientert utvikling med basis i det gamle».
I Norge velger vi å la den eldre generasjonen bestemme alene, akkurat som i ovennevnte beskrivelse. Og dermed fortsetter vi med det samme. Lete etter og utvinne mer olje som gjør oss enda mer avhengig av oljeprisene. Og etter noen år er vi like fattige som i tidligere år, mens andre land som ikke har sikkerheten i et oljefond, må satse på mer fremtidsorienterte næringer.
Og om noen titalls år har vi ødelagt mye av villfiskfangsten vår med oljeuhell. Samtidig har resten av verden utviklet nye industrier som tar mer hensyn til miljøet. Det blir mindre etterspørsel etter olje, og oljeprisene faller slik at det blir for dyrt å hente olje fra havbunnen.
Dette er noen tanker fra en som er i avgangsklassen og som slipper å oppleve det «gamlingene» holder fast ved.
Selv jeg som er sterkt fargesvak, ser dette. Vi har mange malerier etter svigerfar, malerier der grønnfargene varierte enormt. Dagens fotoer er ikke malerier, men dog viser de hvor forskjellige grønnfargene kan være. Bildene er tatt i dag tidlig under min vandring.
De fleste har vel lastet inn smitteappen. Vi i Norge har fått dette anbefalt, og vi kan være glade for at vi ikke bor i Russland. Der kan befolkningen bøtelegges hvis de ikke gjør som myndighetene sier.
«Ta en selfie. Gjør du ikke det vi sier, kan du regne med en bot på femhundre kroner», sier myndighetene. «Sånn er det bare».
Og Sandefjord Lufthavn får krisehjelp, leser jeg i sb.no. Nå tenker jeg at Inger Johanne blir glad. Hun setter stor pris på nærflyplassen vår. Så da er det bare å vente på at portene åpnes ned til Gran Canaria.
Men foreløpig får vi bare sette pris på det lokale godværet her hjemme. Forresten godt at vi ikke bor i Finnmark der vannet flommer.
Og George Floyd sitter der oppe i himmelen og er sikkert fornøyd med den amerikanske økonomien, mente den amerikanske presidenten her om dagen. Jeg tror ikke han forstår hvordan han oppfattes. George Floyd er mannen som ble drept av amerikanske politifolk for noen dager siden.
Over hele verden har folk demonstrert, mens Helgheim fra Frp hyler i protest mot dem som protesterer. Han vil at alle skal i tvungen karantene, mens vår alles fungass Espen Nakstad mener at dette er helt unødvendig selv om han ikke satte pris på bildene han så av hvor nær deltagerne var hverandre.
Og vi ser fram
til en ny sommerperiode her i Sandefjord, hvis vi skal tro meteorologene, og det gjør vi vel. Gjør vi ikke? Akkurat nå regner det, men det bryr vi oss ingen ting om så lenge det er kortvarig.
Og Røe Isaksen har fortalt
at han vil gi seg som topp-politiker, selv om han av mange har blitt regnet som kronprins i sitt parti. Vi får vel etter hvert vite hva han skal gjøre fremover. Kanskje i First House som rådgiver for dem som ønsker seg noe fra politikerne. Hvem vet?
