fredag 24. juni 2022

 

Denne ukens største nyhet 

er vel Se og Hørs nyhetsgraving om de kongelige. Ingrid Alexandra har fått kjæreste, slår de opp med fete typer. Og ikke bare det, men foreldrene er blant landets mest velstående mennesker. 

 

Alt dette krever mye spalteplasss 

i kjendismagasinet. Kjendismagasinet som ingen forteller at de leser, men allikevel er blant landets mest leste ukemagasin.

 

Og vi andre 

får lese om denne nyheten i Aftenposten, VG eller Dagbladet. Og internett overtar der avisene slipper. Der kan vi lese om hvor synd det er på Ingrid Alexandra som egentlig er veldig privat, noe vi hørte på TV-overføringen av attenårsdagen hennes. «Stakkars prinsesse», mener mange. «Hun må da få ha sitt privatliv i fred».

 

De samme menneskene 

koser seg med å forsøke å finne ut hvem denne kjæresten er. Og jeg tenker. Hun er jo populær og populære mennesker er det materialet Se og Hørs ansatte lever av. Og det mange lesere koser seg med. 

 

Kjendiser er viktig 

for mange, noe vi ser på alle TV-programmene som bruker kjendisene for alt de er verdt. Og kjendisene tjener penger på det samme. Og folk flest ser mer på kjendisprogrammer enn andre programmer, hørte jeg fra en TV2-redaktør. Så her får alle det de vil ha. Leserne og seerne får sitt kjendisstoff, og kjendisene får penger i pungen sin.

 

Bare se på 

Ingrid Alexandras mor som ikke får noen apanasje, men må leve av sitt eget firma. Som igjen er avhengig av at folk vil lese og høre om hennes og forlovedens liv. Derfor vil hun aldri intervjues av medier som ikke betaler grovt. Eller aller helst gjennom sitt eget medium. Hva skulle hun ellers leve av?

 

Så alt harmonerer og vi koser oss med kjendisstoffet.

 

Ha en fin uke der du er.

 

Hilsen https://vestfoldingen.com 

 

tirsdag 21. juni 2022

 

Coronaens ettervirkninger 

har jeg tidligere lest og hørt mye om. Og nå, etter at jeg er ferdig med smitten, og møtt ettervirkningene, kan jeg bare si at de er forskjellige fra person til person. Alt ifølge legen og egne erfaringer. 

Noen mister smak og lukt. Dette har ikke jeg opplevd, men lungene fyller seg med mye gufs, og dette må opp, sa legen i går. Alt for å unngå lungebetennelse. For det har du fra før, sa han. Din astma og emfysem er også en slags betennelse, og denne må ikke få utvikle seg videre.

Ettervirkningene vil nok vare en del uker framover, og du vil ha nytte av vitamintilskudd. D-vitaminer og Sink er viktige pluss C-vitaminer. Sa legen. 

Så jeg fortsatte ned til apoteket i første etasje og fikk ytterligere informasjon. D-vitamin er viktig for de fleste av oss, mente apotekeren. Vi får ikke nok på grunn av kosten vår og manglende sol. 

I Nord-Norge spiser de masse fisk og får nok D-vitamin tross mangelen på sol. Her i sør spiser vi ikke den beste fisken som er fisk som spiser fisk. Altså ikke laks, men saltvannsfisk som sei og torsk og lignende. Så nå har jeg lært det. Dessuten er jo sei den beste fisken jeg vet om.

 

Fastleger er det mangel på. 

Også her i Sandefjord. Dessuten er min fastlege som regel ikke på kontoret når jeg trenger ham, så de siste årene har jeg som regel møtt en vikar eller en av de andre legene på legesenteret, og disse skal jeg ikke klage på. Derimot skryte av. Hvorfor? Fordi de bruker litt lenger tid på meg siden de ikke har noen forkunnskaper om min tilstand. 

Det var en vikar som henviste meg til utredning av astmaen og en vikar som skjønte at lungene mine måtte røntgenfotograferes. Og dermed fant de ut at jeg måtte utredes hos en hjertelege som fant at hovedpulsåra var i ferd med å utvide seg.

Så vikarer er bra. Så nå hentes jeg inn til regelmessig sjekk av lunger og hjerte. Veldig bra.

 

Du har gjort noen smarte valg

i livet ditt, sa legen. Åh, spurte jeg. Du fortalte at du reiste til sjøs på grunn av pollenallergien din, og frisk sjøluft er den beste medisinen for sånt. Dessuten sa du at dere tilbringer mye av året på Gran Canaria, og det er den beste behandlingen av astma. Tørr og varm sjøluft som den på Kanariøyene er supert som astmabehandling, sa han. Takk, sa jeg, og gikk trøstet ut fra kontoret hans.

 

Så nå sitter jeg her 

og behandler ettervirkningen av coronaen uten å gjøre aldeles ingen ting, annet enn det jeg gjør nå. Altså sitter og skriver. Og kanskje du vil ha noen nytte av disse ordene. Hvem vet? Ikke jeg? Som Lisa Ekdahl synger.

 

God uke!

 

Hilsen https://vestfoldingen.com

 

lørdag 18. juni 2022

 

Partisamarbeid

er ikke enkelt. Da Senterpartiet tonet flagg med hensyn til å samarbeide med SV, følte jeg at denne regjeringen ville få problemer. Og det har den fått. Dessverre.

 

Det vet Solberg 

godt fra de årene hun forsøkte å få Fremskrittspartiet til å samarbeide med de øvrige borgerlige partiene. Inntil Siv Jensen måtte erkjenne at selv ikke hun klarte å holde Frp-folket sammen. 

 

Og i dag 

hørte jeg de gamle argumentene fra Anders Langes tid som partileder. Avgiftene på drivstoff må helt bort, mente Frp’eren som svar på de stadig økende drivstoffprisene. Kanskje han mente det godt, men da vil det vel være bedre å fjerne avgiftene på matvarene våre, slik at bilfolket kunne bruke disse besparelsene på drivstoff.

 

Tiden vil vise hva som blir gjort.

 

Hilsen https://vestfoldingen.com

 

torsdag 16. juni 2022

 

Endelig reiser 

lederne i Tyskland, Frankrike og Italia inn i Ukraina til Kiev for å ha samtaler med ukrainske ledere. Kanskje de burde fortsatt inn i den østlige delen der russerne bomber landet sønder og sammen. Eller kanskje fredsbevegelser i hele verden burde gjort det samme. I milliontall. Ville russerne fortsatt denne ødeleggende bombingen da? Når risikoen for å ta livet av ikke-ukrainere er stor?

 

Det er svært vanskelig 

å forstå at et utdannet land som Russland kan gjøre det de gjør i dag, og forteller mye om hvordan Russland og det russiske folk tenker. De fleste ønsker seg kanskje tilbake til Sovjet-tiden da verden hadde to store supermakter. Men den tiden er tilbakelagt og i stedet har vi fått flere supermakter. Kina, India, USA og mange mellomstore stater som også mener at de er store. Dermed er risikoen for kompliserende konfrontasjoner mye større enn tidligere. 

 

Nå mener vel Russland 

at de har god nok støtte fra Kina, Cuba og litt støtte fra India og noen afrikanske land. Og til og med en tanke støtte fra et NATO-land som Tyrkia som helst vil ha en fot i hver blokk? Nei, det er ikke enkelt å forstå verdenssituasjonen slik den er i dag.

 

Her hjemme 

har vi nok med å feire Ingrid Alexandra både på slottet og på Deichmanske Bibliotek i Bjørvika, der regjeringen er vertskap. På slottet blir det nok stor ståhei med Durek som et av midtpunktene. Vi får håpe han besinner seg og ligger litt lavt i terrenget. For både Ingrid Alexandra og Märthas skyld. 

 

Og til dere som leser dette, ha en skikkelig god sommerhelg. 

 

Hilsen https://vestfoldingen.com

 

Tirsdag 14. juni 2022

 

Avisene

har heldigvis nok å skrive om for tiden. Hva skulle de ellers gjøre forresten? 

 

Akkurat nå 

hører vi om Märtha og Durek fortelle om seg og sin forlovelse. Hun mener at de selv har vært litt naive når det gjelde nordmenns følelser for hvordan medlemmer av kongefamilien skal oppføre seg. 

 

Durek

mener visst at nordmenn ikke er spesielt glade for at mennesker med annen hudfarge skal blande seg inn i denne familien som egentlig kom som innvandrere fra Danmark og England.

 

Jeg tror 

mer på at det er hans oppførsel og alle hans uttalelser som nordmenn har hatt problemer med. Og det kommer nok til å fortsette. Han er jo som han er. Og det må han få lov til å være.

 

tirsdag 7. juni 2022

 

Vi leser stadig mindre 

om Russlands angrepskrig mot Ukraina. 

 

Vi leser også 

om at NATO-landene er i ferd med å bli krigstrette,  mens Jens Stoltenberg jobber hardt for å holde fokuset for dem alle.

 

Ukraina trenger 

fortsatt bistand, og ifølge ukrainske myndigheter har de ikke til hensikt å tilfredsstille Russland ved å avgi eget territorium til dem. Og landet er deres.

 

All motstanden 

koster penger for oss alle. Ikke minst Afrika som taper matkornet som de vanligvis får fra Ukraina. Nå sier Russland at de gjerne kan stjele kornet som ligger på ukrainske lagre og levere dette til afrikanske mottagere. Dette forteller mye om Russlands forhold til andre land.

 

Kan vi stole 

på at Russland stanser med en østre delen av Ukraina? 

 

Hvilken erfaring 

har verden med dette landet etter tsar-styret? Helt fra Stalin styrte med hard hånd, gjennom en kort periode med forsøk på demokrati og så videre til Putin som kom fra KGB uten å utmerke seg spesielt, men hadde jobbet med å spionere på alt fra utlendinger til russiske medborgere.

 

Vladimir Putin – Wikipedia

 

fredag 3. juni 2022

 

Det har vært mye snakk 

i det siste om folk som betaler seg forbi køene. I de åtte årene som de borgerlige har styrt, har denne utviklingen akselerert, og vi har etter hvert vennet oss til dette. Men i det siste der Tusenfryd forsøkte seg med det samme, sa det stopp. Protestene flommet inn, og ledelsen fant raskt ut at dette tiltaket var ganske så feilslått.

 

Når jeg tenker etter, 

så er vel det å betale seg forbi køen én sak, men dette betyr jo også at de som ikke betaler ekstra, blir skjøvet bakover i køen. De blir ikke stående på stedet, men de blir skjøvet bakover, mens de som betaler ekstra fyller opp køen foran.

 

Dette eksempelet 

er henter fra frisøren. Jeg får nummer tjuefem og ser at nummer tjue blir behandlet, og regner meg fram til når det er min tur. Etter en halv time sjekker jeg igjen og oppdager at det er ti foran meg. Ikke fem som tidligere. Svaret jeg får, er at noen har betalt ekstra for ekspress-behandling. 

 

En representant for Fremskrittspartiet 

argumenterte med at dette er da helt naturlig. De som vil betale mer, må da kunne gå foran, mente hun. Og sånn har kanskje verden blitt etter åtte år med en høyreledet regjering. 

 

Men derfor er det viktig 

at noen setter foten ned og sier et høyt NEI. Det å stå i kø og vente på sin tur, er noe vi har vokst opp med. Det er rettferdighet. Og vitner også om god oppførsel. 

 

Opp alle jordens bundne trelle – Dagsavisen

 

 

Ja, sånn er det altså å bli søttifem.

Jeg føler meg frem, 

og kjenner etter.

Er det noen forskjell fra i går?

Har jeg fått noen flere rynker og sår?

Husker jeg mer enn før?

Det vet jeg at i hvert fall jeg ikke gjør.

 

Navn blir borte,

Feltene i hjernen der de lå, er ganske så sorte,

Eller tomme er det kanskje bedre å si,

Kommer de tilbake eller er det sånn det vil forbli?

 

Legen kjenner jeg etter hvert som en god venn.

Tannlegen likeså 

Vi er på fornavn, jeg er Terje, 

og han er . . ., hva er det nå han heter igjen?

 

Jeg setter stadig nye rekorder 

Legebesøkene blir flere 

Tannlegestolen besøkes oftere,

Det vonde blir vanligere.

Ikke som i idretten, raskere, lengre og høyere,

Men flere, oftere og vanligere.

 

 

Jeg leser bøker, 

javisst gjør jeg det,

jeg starter med side en, 

og etter noen titalls sider, 

hva var det jeg leste,

og så er det bare å bla tilbake igjen.

 

Erfaringene er kanskje flere, 

åssen er det forresten med dere?

Noen vil vi vel helst glemme, 

dem som ikke hører hjemme, 

i alle fall i selskapslivet som dette, 

nei, vi får ta til vettet, 

og glemme det meste, 

og kanskje også de fleste.