Gode ønsker fra «kraft-minister’n».

 

Hver da’ leser jeg i bla’, 

at strøm skar’rem ha, 

nei, vett du hva, 

strøm gjør deg vel ikke mere gla’.

 

Litt lys og litt varme, det er alt, 

da bli’re ikke så kaldt, 

men litt mørtt og litt kulde må du vel tåle, 

ta deg en pinne og løft heller glasset for å skåle, 

da blir du gla’ ska’ru se, 

og glem sorgene dine akk o ve.

 

Jeg er «kraft-minister’n», 

det er meg som bestemmer, 

at vindmøller må til, 

det spiller ingen rolle hva fjellfolket vil, 

for strøm virrem ha, 

og jeg er ikke sta, 

når jeg sier at de får det de vil ha.

 

Men vindmøller er’kke nok, 

vi må benytte vann som renner over stein og stokk, 

som renner og skyver på våre turbiner, 

som lager kraft som er verdt både diamanter og rubiner, 

da blir’re nok strøm skar’ru se, 

og kraftminister’n, det er meg, blir sittende og le.

 

Hilsen 

https://vestfoldingen.com 

Politikerdebatten i Arendal er over.

fredag 19. august 2022

 

Partilederdebatten i Arendal er over, 

og politikerne er tilbake på sine seter 

der ingen forhåpentligvis sover.

 

I debatten var det statsminister Støre 

som vant, og Solberg var med,

mens Listhaug forsøkte å lage sin egen røre, 

der hun holder til i sine snevre poppis-tanker.

 

Det er jo sammen med sine partivenner hun tror hun sanker

stemmer fra dem som mener at Norge er Norge nok, 

og vil helst ha alt for seg selv og sette et lokk, 

på samarbeid med andre, 

og la Europa for seg selv vandre.

 

Litt skremmende, sier jeg, 

det er jo Listhaug som helst vil vise vei. 

Men sammen med Solberg skal hun jammen få slite, 

selv om hun jammen burde vite, 

at ansvar og samarbeid ikke er hennes sterke side, 

så hun får nok lide, 

og til slutt forstå, 

at hennes støtte har lett for å forgå.

 

Hilsen 

https://vestfoldingen.com 

Det er mye vi lurær på.

onsdag 27. juli 2022

 

Det er mye vi lurær på. 

Som en kamerat en gang sa til meg. «Du lurær på så mye du, Terje. Akkurat som onkel. Han lurær på så mye han også».

I Dagsavisen her om dagen, leste jeg om at Kina har kommet med sterke advarsler mot amerikanerne, siden Pelosi har planlagt å besøke Taiwan. Ei øy som kineserne mener ligger innenfor deres interesseområde. Akkurat som Russland mener om Ukraina som de mener ligger innenfor deres interesseområde. 

Det jeg undrer meg på, er hvorfor så mange nordmenn kommer med så mange Kina-vennlige kommentarer, blant annet på facebook, mens de hakker vilt på amerikanerne som er våre allierte og demokratisk styrt. I alle fall foreløpig. 

 

Det går jo mange diskusjoner 

rundt årsaken til at antall autokratiske eller diktatoriske land stadig øker. Alt mens demokratisk styrte land har en sterk tilbakegang. Selv innenfor NATO. Som for eksempel Ungarn og Tyrkia. Er det sånn at stadig flere vil ha én sterk person på toppen? I stedet for våre demokratiske idealer?

Kina er i ferd med å bli verdens største stormakt. USA går i retning av en borgerkrigslignende tilstand. Kina er autokratisk styrt, mens USA er demokratisk styrt. 

Erdogans Tyrkia kjøper våpen fra Russland og kjefter på NATO der flertallet vil ha med Finland og Sverige. Mens de selv er medlem av NATO. 

Tyrkia er ikke akkurat det mest demokratiske landet vi vet om, men de får lov til å ri flere hester på en gang. Venn av Russland og alliert med NATO. Det er ikke lett å forstå. Beliggenheten er nok forklaringen på det, tror jeg. 

Kina med kraftige advarsler mot USA over Pelosis planlagte Taiwan-besøk – Dagsavisen

 

Sånne ting lurer jeg på. Ha en fin dag der du er.

 

Hilsen 

Terje i https://vestfoldingen.com

 

Om friidrett, Russland, demokrati og borgerkrig.

mandag 25. juli 2022

 

Friidrett i Eugene i Oregon.

Nå har jeg sittet og sett på friidrett i Eugene i Oregon i over en uke. Alt uten å bevege meg selv noe særlig. Så i går satte jeg i gang med en hurtig-gangetur på en halv time. Og resultatet? En hel natt med lunger som er fulle av slim som må hostes opp. Sa legen. Ellers garanterer jeg lungebetennelse, sa han. Og sånn har det fortsatt. Sånne ettervirkninger av coronaen er ganske vanlig, sa han. Dessuten er ikke astmaen din noen fordel, la han til. Og sånn ser det ut til å fortsette. Dermed tar jeg opp avis for å lese om dagens nyheter.

                                                                                                         

Sånn er det 

å gjøre avtaler med Russland, leser jeg. Først underskriver Russland og Ukraina på en avtale med Tyrkia der de alle skal sørge for eksport av korn fra Ukraina, og dagen etter forsøker russerne å ødelegge de ukrainske kornlagrene med bomber. Møkkaland, mener jeg. Og nå er Lavrov på tur rundt i Afrika for å fortelle afrikanerne at Vesten er skyld i alt. Hvordan han får dette til? Han låner dem penger til mange forskjellige ting. Akkurat som Kina. 

Ukraina: Russisk angrep mot kornlager i Odesa (msn.com)

 

I samme avis 

leser jeg om at store deler av den amerikanske befolkningen er lite interessert i demokrati. «Vi vil heller ha en sterk mann eller dame på toppen», sier de. Dessuten tror de samme at det går mot en ny borgerkrig i USA. Vi har jammen mange lystige fremtidsutsikter.

 

Dermed legger 

jeg fra meg avisa og griper tak i boka som jeg for tiden leser. Hvit Krysantemum, heter den. Handlingen er hentet fra Japans overgrep mot Korea og koreanerne under siste verdenskrig. Den anbefaler jeg.

 

Hilsen 

https://vestfoldingen.com

 

Hva er felles for disse tankene?

fredag 22. juli 2022

 

Det er elleve år siden 

mordene på Utøya og i Regjeringskvartalet. Eller henrettelsene som jeg leser at en av de etterlatte mødrene sier. Min datter ble henrettet, sier hun i et intervju. På et sted som skulle være blant de sikreste i verden.

 

Elleve år er lang tid. 

De som er seksten år i dag, var bare fem år for elleve år siden. Glemmekurven er veldig bratt, så det er viktig at vi husker at tankene som dem massedrapsmannen har, fortsatt sprer seg gjennom nye generasjoner. 

 

Og hva er felles for disse tankene?

Vi husker jo godt han som drepte søsteren sin i hennes seng i deres felles hjem og deretter forsøkte å massedrepe muslimer i moskéen sin.

Vi husker også godt han som nylig tok livet av mange mennesker og skadde andre, mens de feiret livet og kjærligheten under Pridefeiringene.

 

Det er viktig, 

tror jeg, at disse årlig markeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya finner sted. For en ting er sikkert, og det er at noen mener at de har rett til å ta livet av mennesker som har andre meninger enn dem selv. 

 

Noen tanker sånn i forbifarten.

onsdag 20. juli 2022

 

Minibloggen stenges.

Så dumt, tenkte jeg, da jeg fikk beskjed om at https://miniblogg.no skal legges ned i september. 

Selv om jeg har den gamle bloggen https://vestfoldingen.com, så tenkte jeg at denne sistnevnte bare skulle brukes til familiens historie, men siden jeg ikke har skrevet noe her på en lang stund, blir det kanskje til at jeg går tilbake til denne. 

De negative ettervirkningene etter coronaen fortsetter, uten særlig forbedring, og vi orker lite, men vi har vært på et par lunsjkonserter på Midtåsen, og Inger Johanne har hatt med seg Sol Angelica på barnekonsert, denne siste også på Midtåsen. 

Takk for øvrig for tilbakemelding fra dere som også sliter med pustevansker etter smitten. 

 

Ukrainas forsvar mot Russlands.

Over til det som nok bekymrer oss alle. I alle fall vi som lever i den såkalte demokratiske delen av Europa. 

Vi har jo fått en krig som kanskje var varslet, men som vi ikke var klare for. NATOS generalsekretær og vår tidligere statsminister Jens Stoltenberg takler også denne situasjonen godt, akkurat som etter Utøya-masakren og USAs Donald Trump. Han er god i kompliserte situasjoner. 

I disse dager foregår det møter mellom lederne i Russland, Iran og NATO-landet Tyrkia. Det forbauser vel mange av oss, men Tyrkia har jo tidligere knyttet seg opp til Russland og kjøper våpen fra dem, så ingenting forbauser, men beliggenheten deres er viktig for NATO, så da får de vel gjøre det de vil.

 

Klimaendringene.

En annen ting som bekymrer mange av oss, er vel truselen fra klimaendringene. Når temperaturene svinger så veldig som det gjør nå, har dette store konsekvenser for mange land og kloden som helhet. Men vi må jo først ta hånd om det verste før vi kan gjøre noe langsiktig i forhold til klimaet. Derfor må vi produsere mer gass og mer olje, inntil Russland finner ut at denne krigingen deres må ta slutt. For oss alles skyld­.

 

Blomsterbilder blir det mange av i disse sommerdagene
Konsert på Midtåsen
Utsikt fra Midtåsen
Et miljøbilde fra Midtåsen

 

 

 

 

 

 

Miniblogg legges ned og da forlater jeg dette mediet.

I og med at jeg må søke for å fortsette på https://blogg.no, kan du finne meg igjen på https://vestfoldingen.com.

 

Uten særlig pust, men med sommerlekene i Eugene. Livet er godt.

 

Det er tre uker siden jeg registrerte negativt på corona-testen, men nå er pusten dårligere enn under selve virusangrepet. 

Da er det godt at vi har ol på tv. 

Og kan kose oss med de fantastiske scenene fra de olympiske sommerlekene i Eugene i Oregon.

 

En ny dag titter fram og sola skinner, 

ol er på tv der noen vinner.

Inger Johanne er på konsert, 

mens jeg måtte trekke meg tvert, 

jeg hiver fortsatt etter luft, 

men kjenner sommern’s blomsterduft.

 

Jeg æ’kke syk, 

men det er smart, tror jeg, 

å la kroppen selv vise vei, 

å gi beskjed om når den er klar, 

den har jo ikke krefter før den har.

 

Sommer-olympiaden på tv, 

det er så mye flott å se.

På idrettens helter, 

og hjertet mitt smelter, 

når jeg ser hva de alle får til, 

noen vinner og forteller at det er fordi de vil, 

mens andre forsvinner, 

og igjen er det bare minner.

 

Men minnene er sterke, 

selv om mye går på tverke. 

 

Forresten, akkurat nå ble sola borte, 

kanskje det blir regn, 

skyene er i alle fall litt sorte, 

nei, der kom den tilbake, 

det er alltid en hake, 

når været er bra kan sola lett forsvinne, 

da sier vi at denne gangen ble sommer’n bare et minne.

 

Men sånn er det ikke, 

været og minnene kommer og går, 

og vi får det vi får, 

når fatalismen er den eneste som rår.

 

Dette var bare noen tanker fra meg 

som sitter her og er en tanke lei 

av at pusten ikke er som før, 

coronaen er over, 

men etterpå gjør den som den gjør.

 

Hilsen

https://vestfoldingen.com

og https://miniblogg.no/vestfoldingen

 

 

 

 

 

Noen ord om coronaens ettervirkninger.

 

For noen uker siden ble vi smittet av Corona-viruset, både kona og jeg. Ettervirkningene er forskjellig for oss begge. Hun er sliten, og jeg har fått problemer med puss i lungene. Så da er det en trøst å sette noen ord ned på papiret.

 

Det æ’kke greit å ha hatt en dritdårlig natt, 

og så etterpå å ta en ny dag fatt.

Det er flere uker siden viruset forsvant, 

men legen sa at plagene etterpå kan være langvarig iblant.

 

Og yes sir, han visste at han hadde rett, 

selv nå etter flere uker, er det ikke lett, 

å få lungene til å funke som jeg vil, 

jeg hoster og gisper, i natt hele natta til.

 

Det verste er at min kjære heller ikke får sove, 

jeg skulle gjerne kunne love, 

at neste natt vil bli stille, 

det er det eneste jeg ville.

 

Hvordan funker nå dette for deg, spurte legen.

Alle har det forskjellig, så du har din egen

opplevelse som kan være alt fra plager så små, 

helt til de verste og rå.

 

Hos noen går det over etter kort-kort stund, 

mens andre sliter over flere uker, 

og mange uten mye blund.

 

Du får se det litt an, 

og gjøre det du kan, 

og husk å ta medisinen med mye vann.

 

Her sitter nå jeg og skriver ned mine tanker, 

og snart er det lunsj og kanskje noe godt det vanker.

 

Ha en fin dag der du er.

 

Hilsen

https://vestfoldingen.com

og https://miniblogg.no/vestfoldingen

 

 

 

 

 

Når hvalene synger av Jojo Moyes.

Takk for en kjærlighetsroman mellom mennesker og dyr. En kjærlighetsroman som passer godt, også for oss menn. Takk til Jojo Moyes.

 

Omtale fra forlaget

Bli med til det stedet hvor hvalene synger …

For Liza betyr de vakre, uberørte strendene og det sammensveisede samfunnet i Silver Bay, frihet og trygghet for henne selv og den unge datteren.

Men det er før Mike Dormer kommer på besøk til Silver Bay, og idyllen blir brutt. Den milde og betenksomme engelskmannen, med litt for fine klær, kan ødelegge alt det Liza har jobbet så hardt for å beskytte. Ikke bare står familiebedriften og havet som huser hennes elskede hvaler i fare. Det samme gjør hennes overbevisning om at hun aldri vil – og heller ikke fortjener – å elske igjen.

Mikes og Lizas verdener kolliderer i denne uimotståelige og gripende historien fra Jojo Moyes, full av kjærlighet og visdom.

Når hvalene synger av Jojo Moyes (bokelskere.no)