Det kjempes i byen om strandkontakt,
men de færreste vil gå i takt,
noen vil ha den til bare sitt,
sånn har det dessverre blitt,
i en kommune der guden Mammon har fått bestemme,
og det må vi ikke glemme,
at pengene er de som rår,
og de som ikke har, intet får.
Sånn var det før,
men er det slik det bør
være i et land som vårt,
der en engere krets eier og resten kommer til kort.
Noen synes det er slik det bør være,
ikke at disse er spesielt sære,
men tradisjonene har blitt sånn
at noen er på topp, mens resten er på bånn.
Disse tankene er kanskje ganske så røde,
som jordbær med «fløde»,
men diskusjonene bør opp,
selv om noen ikke vil og sier «stopp»,
ogvi leser i vår avis at dette er temaet på topp.
Jeg leste her forleden at dykkerklubben i byen sier at de må reise til nabobyen fordi det er vanskelig å finne egnede områder til å lære opp ungdommer i dykking. All god tilgang til sjøen er privatisert, forstår jeg at de sier.
Og i dagens avis leser vi at tidligere politikere kanskje angrer på det de har vært med på å bestemme av strandprivatisering.
Hver sommer kommer dette temaet opp og stadig mer av Oslofjorden fortsetter å privatiseres.
Kanskje kommunene etter hvert bør bygge frittliggende gangbroer utenfor de private strendene, der allmennheten kan spasere og få kontakt med fjorden?
Bildet er hentet fra Mali Losinj i Kroatia der forbudet mot bygging i strandsonen holdes i hevd.
