Hver da’ leser jeg i bla’,
at strøm skar’rem ha,
nei, vett du hva,
strøm gjør deg vel ikke mere gla’.
Litt lys og litt varme, det er alt,
da bli’re ikke så kaldt,
men litt mørtt og litt kulde må du vel tåle,
ta deg en pinne og løft heller glasset for å skåle,
da blir du gla’ ska’ru se,
og glem sorgene dine akk o ve.
Jeg er «kraft-minister’n»,
det er meg som bestemmer,
at vindmøller må til,
det spiller ingen rolle hva fjellfolket vil,
for strøm virrem ha,
og jeg er ikke sta,
når jeg sier at de får det de vil ha.
Men vindmøller er’kke nok,
vi må benytte vann som renner over stein og stokk,
som renner og skyver på våre turbiner,
som lager kraft som er verdt både diamanter og rubiner,
da blir’re nok strøm skar’ru se,
og kraftminister’n, det er meg, blir sittende og le.
Hilsen
