Kapitel 15 – Familien som sprang ut fra Solli var stor.

Kapitel 15 – Familien som sprang ut fra Solli var stor.

Familien som sprang ut fra gården til mormor og morfar var stor. Mormor og morfar fikk ti barn, og mor var den yngste og den mest bortskjemte etter det jeg fikk høre i flere familieselskaper. Dette fortalte en av søstrene hennes. Til mors store irritasjon, og mine ører fanget det opp. Seinere spurte jeg mor om dette var sant, og av det hun fortalte forsto jeg at det nok var noe sannhet i det, og onkel Stefan var den som var den mest aktive bortskjemmeren. 

Jeg traff aldri denne onkelen som hadde hjerteproblemer og døde før jeg ble født.

Tante Svanhild var den eldste av ungene, og deretter fulgte de andre tett i tett. Tante Lorry, tante Lillian, tante Marion, onkel Arne, onkel Paul, onkel Stefan, tvillingene tante Ella og tante Åse og min mor som heter Solveig. Jeg skriver «heter», for hun lever fortsatt i beste velgående, 93 år nå i 2020, som den siste av ungene på Solli Gård i Natvallveien på Nøtterøy.

Rekkefølgen på ungene husker jeg ikke helt sikkert, men resultatet var i alle fall at det ble en god del fettere og kusiner av det, og jeg husker at jeg plasserte dem i grupper. Den eldste var Venke som var nesten på mors alder, deretter Bjørn, Jan og Jarle. 

Så hadde vi en mellomgruppe der Berit Johanne og Tor var de eneste. Og så kom vår yngste gruppe som besto av Sissel Gro, Rita, Greta, Solfrid, Svend Kristian, Bjørn Erik, Per Otto, Roar og meg. 

Jeg tar et lite forbehold om at jeg kan ha glemt noen, men det var den yngste gruppen jeg forholdt meg mest til, da bortsett da fra Jarle som var en populær fetter å ha på besøk. 

Sissel Gro og jeg var mest jevnaldrende, og jeg syntes alltid at hun var ei veldig kjekk og pen jente som var svært synlig og kunne svømme lenge før jeg visste hva svømming var. Hun bodde på Torød sammen med søsteren Rita og tante Ella og onkel Helge der vannet lå rett nedenfor huset deres, så at hun kunne svømme lenge før meg, var ikke så rart, tenkte jeg. 

Svend Kristian, Bjørn Erik og Per Otto bodde i Sandefjord, men var som mange andre familiemedlemmer, svært ofte på besøk hos mormor og morfar i første etasje.

Fra venstre mot høyre ser vi Jon Eddy og meg, Sissel med sløyfe, Roar på Sissels fang og Venke som er vår eldste kusine
Per Otto og Bjørn Erik med Roar bak.
Svend Kristian

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg