Kapitel 18 – møtet med Brendsrød og Sem skole
Møtet med Brendsrød syd i Sem kommune på grensen mot Stokke gikk greit.
Vi flyttet inn i annen etasje hos familien Ellefsen, en veldig hyggelig familie med to døtre, alle eldre enn meg og en sønn som var yngre enn meg. Jentene het Venke og May Liss og gutten het Hans og ble kalt Hansemann. Ellefsen var hvalfanger og fru Ellefsen var hjemmeværende husmor, slik det ofte var på den tiden.
Da vi flyttet fra Nøtterøy og inn i annen etasje hos Ellefsen, lå hele sommeren foran oss, så det var god tid til å bli kjent i nærmiljøet, og som naturlig er, mistet jeg mye av kontakten med Solli som onkel Arne og tante Edith hadde overtatt.
Onkel Arne var mors bror, og han og tante Edith hadde én datter som het Greta. Jeg var aldri mer i huset, der jeg hadde bodd siden jeg ble født. Mitt fokus var nå nabolaget rundt huset til Ellefsen, men de fleste av nabokameratene mine der var en god del yngre enn meg, så de ble ikke akkurat kamerater til meg, da bortsett fra Torfinn som var to år yngre, men etter hvert fant jeg to jevnaldrende kamerater, Per Moen og Arne Bergsholm, i Stokke.
Høsten kom, og jeg skulle begynne på skolen, på Sem skole som hadde mange flere elever enn Skjerve på Nøtterøy der jeg hadde gått første klasse. Jeg fant meg lett til rette blant medelevene, men alle bodde spredt rundt Semsbyen, så vi hadde lite omgang utenom skoletid. Derfor brukte jeg stadig mer av fritiden sammen med Per og Arne i Stokke.
En populær fritidssyssel rundt Semsbyen, var «krig» mellom forskjellige grupper, avhengig av hvor de bodde i forhold til skolen. Jeg ble aldri noen del av denne «krigen», men måtte passe på hvordan jeg kom meg hjem fra skolen, slik at jeg ikke ble fanget, og i og med at jeg ikke deltok, fikk jeg heller ingen oversikt over hva de kriget om og hvem som var på parti med hvem. Derfor var det naturlig at jeg en dag ble offer for en av gruppene.
Dette kommer jeg mer inn på senere.
