Søndag 6. september 2020
I dag satt jeg og hørte på en samtale mellom Arve Juritzen og Listhaug der de diskuterte mange ting, blant annet dette skjellsordspråket som politikerne bruker mot hverandre, noe som smitter over til folk flest, også til ungene. Dermed er det politikerne som blant andre forårsaker det som skjer blant ungene i skolegården, antydet Juritzen.
Hva slags språk er det de har lagt seg til,
disse politikerne som gjør akkurat det de vil,
når det gjelder å snakke til sine kolleger,
finnes det ingen regler.
Hvem er det som bestemmer
hvilket språk som skal brukes,
noen ganger tenker vi at mye burde utlukes,
men så forstår vi at det er politikerne selv som vil,
ønske å bruke de kraftigste ord for å komme velgerne til.
Det er ingen som hører på deg hvis du er snill,
du lykkes bedre om du er høyrøstet, gal og vill,
sier Arve Juritzen fra forlaget med hans eget navn,
en kar som absolutt har kommet i havn,
ber politikerne kutte ut alle disse dumme kallenavn.
Unger lærer og bruker politikerspråket på hverandre,
og vi kan dem ikke klandre,
når politikerne som forbilder har lært dem,
de har vist at det nytter å være slem.
Listhaug er en av den som har hørt hans tale,
hun toer sine hender og mener at alle andre er gale,
de andre er så ille,
mye verre enn hun kan eller ville.
Hvorfor er vi da så villig,
til å lytte til politikernes skjenn og spetakkel,
det er snart bare i hønsegården vi hører det samme kakkel,
og vi respekterer dem stadig mindre,
kanskje vi i stedet skulle lytte til Solbergs Sindre.
Hilsen vestfoldingen.
