Onsdag 26. august 2020
Jeg leser i Aftenposten i dag om statsministeren som stadig setter nye rekorder i bruk av oljepenger som egentlig ikke er det vi kaller det, men derimot våre egne sparepenger.
Etter å ha lest dette innlegget, skrev jeg dette diktet.
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/2GRoEl/et-vilt-ritt-paa-sparegrisen
Statsminister’n elsker oljepenger
og setter stadig nye rekorder,
og bruker av disse i fleng,
for «peng» er «peng»,
og er til for å brukes,
og slik vil nye velgere hukes,
hun pøser’em ut på det hun synes er bra,
og forventer et jublende «takk ska’ru ha»,
når hun stiller til valg på nytt,
flytt deg, sier hun nok da, bare flytt,
når konkurrentene vil ha plass,
det er deg til pass,
når du vil ha sjefsetet som er mitt,
det er ikke ditt,
så kom deg vekk,
og sett deg i skammekrokens sekk.
Og sånn blir vi sittende å lure,
kanskje til og med «sture»,
over at hun bruker vår kapital,
der hun sitter i «rikets sal»,
Hun spør ikke oss,
hun bare sloss,
for å fortsette selv å bestemme,
og kanskje setter hun oss i en skikkelig klemme,
den dagen vi virkelig trenger,
alt mulig vi har av penger.
