Mange spør om hvordan turen til Gran Canaria gikk med disse nyere reglene. Her er våre opplevelse.
Tirsdag 11.januar 2022 – dag 1.
Det er tid for avreise til Gran Canaria, og vi drar med oss noen bekymringer. Spesielt for mor som i sitt nittifjerde år og ikke lenger er så sprek. Men hun kan jo egentlig leve til hun blir hundre år, tenker jeg, og så lenge kan ikke jeg holde meg hjemme, etter det legen sier. Kom dere sydover, sier han. Da kan helsa holde mye lenger.
En takk til gode naboer som har tilbudt seg å transportere oss ned til jernbanestasjonen. Og tirsdag formiddag takker vi Hans farvel og på gjensyn om et par måneder.
Toget er noe forsinket, noe som ikke er uvanlig det siste året etter det elektriske tilbakefallet for jernbanesektoren syd for Tønsberg, men til slutt sitter vi i VY sine gode seter og slapper av som seg hør og bør på en lang reise. To timer til Gardermoen, tre timer på flyplassen og fem og en halv time til flyplassen på Gran Canaria. Derfra tar vi som vanlig bussen sydover til Playa del Inglés, en god time inkludert venting på bussen.
Gardermoens ankomsthall er denne gangen sterkt preget av at flytrafikken ennå ikke er kommet i gang. Jeg kikker opp på den digitale tavla som viser avgangene og ser at halvparten av flightene er innenlands og halvparten av resten er til Skandinavia, så utenlandstrafikken er ganske så skral.
Etter å ha sendt avgårde koffertene våre, står vi ved sikkerhetsklareringen sammen med flere andre spente mennesker. De fleste blar i papirene sine. Corona-sertifikat, innreiseskjemaer og selvfølgelig billettene. Har vi fått det med oss, alt sammen, tenker tydeligvis mange og prater lavmælt sammen. Og kanskje litt bekymret uten at de skal vise det.
Og så endelig pakker vi sammen alt det vi har plukket fra hverandre slik sikkerhetsfolkene bestemmer. På med beltet, ned i lommene med det vi bruker å ha der, ned i ryggsekken med pc’en, og på med skoene slik vi som har innoperert metaller i kroppen, har blitt fortalt etter alle de gangen alarmen har kimt fra portalen vi må gjennom.
Og så er vi klare for å gå om bord i flyet som selvfølgelig ennå ikke er klart for oss. Og det er det heller ikke når klokken nærmer seg avgang. Så kommer den vanlige meldingen om at flyavgangen er utsatt. Flyet er ikke rengjort etter den siste turen, og rent bør det være om bord i et fly som vi skal oppholde oss i over fem timer.
Da vi kom hjem for et par måneder siden, reiste vi med en Airbus, et av de nyeste flyene i flåten til SAS. En svært behagelig tur, i komfortable seter, med lite støy og klare stemmer over høyttalerne. Nå var vi tilbake til de gamle flyene til Norwegian. Men kropper som vil reise, tåler det meste, og endelig er vi framme i ankomsthallen på Gran Canaria og sluses mot bagasjebeltet sammen med våre medreisende. Men plutselig er det stopp. Noen strekker på hodene for å finne ut hvorfor, mens andre går litt til side for å se forbi dem som står foran, men det er ikke så lett å se hva årsaken er og hvorfor.
Så plutselig er vi der. Kontrollen. Og så får vi lov til å vise fram papirene som vi og mange andre etter mye plunder har klart å få fram på hjemmeskriverne våre. En kort kikk, noen ord på spansk og videre med oss til koffertbeltet. Vanligvis er flere belter i gang, men på grunn av lite trafikk, er det nå bare vårt fly som tømmes for passasjerer.
Så opp en etasje og ut av bygningen mot der bussene stanser. Vi må bruke Guagua numero uno (buss nummer en) som går innom alle småsteder før sjåføren kjører klampen i bånn mot Avenida Italia i Playa del Inglés der vi går av.
Det er kort vei fra bussen til Danubio der vi har leid leilighet i flere år tidligere, og nå er vi tilbake. I resepsjonen sitter Nico, vår gamle vert, og etter en stund kommer også hun som forteller at det er hun som skal introdusere oss for leiligheten. Dette er en helt annen enn den vi har skrevet kontrakt med, men dette får vi følge når vi kommer hjem. Uansett, så er det www.airbnb.com som er økonomisk ansvarlig.
Oppe i leiligheten som er helt nyoppusset finner vi også et stort fat med kanariske appelsiner. Så søte, så søte.
