Søndag 11. april 2021
Nå er klokka nesten halv åtte og sola viser seg fra en skyfri himmel foreløpig. Vi har pluss en grad her i Sandefjord, og smertehelvetet fra Helvetesilden virker stadig svakere, men det er der, så jeg er glad for at jeg har fått Paracet på resept.
Covid-19 er i fortsatt nedgang
og hvis det er sånn at viruset trives dårligere i varmen, ja, da ser jeg håpet fremover, noe Sandefjord Lufthavn også gjør. De håper på skikkelig åpning fra første juni, leser jeg i Sandefjords Blad. Datoen er min fødselsdag. Så fikk jeg sagt det også.
Forhandlingene mellom LO og NHO
går nå på overtid, men det er jo fornuftige mennesker som styrer disse, så alle lever i håpet om at løsningen er nært forestående, for streik er noe skitt for alle.
Fornekterne i Oslo
samlet seg foran Stortinget og protesterte mot at munnbindene beskytter, at Covid-19 er farlig og mye mer. Dette er helt greit hvis de klarer seg med et lite bål midt i hovedstaden. Charter-Svein var en av dem. Kanskje ikke for å markere, men heller en måte å ikke komme i glemmeboka. Han burde egentlig hatt noen som kunne beskytte ham mot seg selv, tenker jeg. Verre er det med dem som nekter å hjelpe dem som jobber med å lokalisere smittede, slik vi leste her forleden.
Øvelse gjør mester,
mener kanskje Blomster-Finn når han sier at regjeringen har øvd seg på oss. Hva skulle de ellers gjøre, sier han. De har jo aldri gjort det før, legger han til. Så han beskytter Solberg og vil stemme på hennes parti, selv om han aldri har gjort det før. Alt i henhold til programmet i TV2 Nyhetskanalen.
For n’te gang har vi kjøpt Tine lettmelk
som ikke holder det den lover. Holdbar til 16.april står det på kartongen, mens datoen i dag er 11.april. De siste gangene har vi klaget og fått penger tilbake fra OBS i Sandefjord, men det er jo ikke sånn det skal være. Så nå kjøper vi kun melk som vi skal bruke innen tre dager. https://tine.no. https://coop.no. https://melk.no
Da har jeg kommet til veis ende av boken Shuggie Bain av Douglas Stuart. En bok som ga lite av lystighet, men masse følelser spesielt gjennom lille Shuggie som forsøkte å hjelpe moren sin selv om hun ga lite tilbake. Tross mye elendighet skimter jeg et mulig godt liv for Shuggie og venninna, kanskje også for broren.
